tirsdag 29. mars 2016

Katadyn Vario vannrenser

Tilgang på vann er noe vi gjerne tar for gitt i forbindelse med matlaging - men rent vann er ikke alltid en selvfølge. I friluft eller på hytter uten alle fasiliteter kan kvaliteten på tilgjengelig vann være dårlig eller usikker - det være seg bakterier, virus, alger, parasitter, partikler eller andre forurensninger. Etter en hyttetur der drikkevannet måtte kokes først og med minne om noen turer der man har sett på en vannkilde og klødd seg i hodet om det er drikkbart, slo det meg at et vannfilter i stor grad ville løse problemet. Så jeg tok en kikk på tilgjengelige produkter, og endte opp med å gå til innkjøp av en Katadyn Vario vannrenser.


Som man ser fra f.eks. denne videoen kan enheten gjøre om vann som i utgangspunktet ser ganske grumsete og guffent ut, til noe som ser ut som rent vann.


Jeg har ikke fått testet enheten ordentlig enda, men basert på hva jeg har lest på nettet skrevet av brukere har jeg liten grunn til å tvile på at den leverer det som produktet lover. Ifølge produktets faktaark eliminerer den bakterier, protozoa, cyster, alger, sporer og sedimenter, reduserer kjemikalier og forbedrer smak og odør. Det gjøres samtidig klart at enheten ikke fjerner virus, så dersom vannkilden kan ha slik forurensning må det altså gjennom videre rensing med vanntabletter eller annen rensing som tar knekken på virus. Kjemikalier vil også kreve annen behandling.

Enheten skal kunne brukes til å filtrere ca. 2000 liter vann før filteret må skiftes, noe som hvertfall for mitt vedkommende holder i lange baner. Ved normal bruk siles vannet først gjennom et finmasket nett i vanninntaket, og deretter passerer vannet et keramisk filter før det passerer et kullfilter som muligens inneholder noe mer filtrering.

Selv om jeg ikke har fått testet enheten ordentlig enda ville jeg gjøre et dry-run på kjøkkenet for å sjekke at utstyret pumper vann, hvordan utstyret er i bruk, og hvordan man renser og lagrer enheten. Slik ser utstyret ut demontert.


For montering plasseres hovedfilterenheten i enhetens bunn, som har uttak for rent vann på undersiden (som ikke synes på bildet).


Det keramiske filteret monteres oppå med innstillingen "longer life" for bruk av forfilteret (den andre innstillingen for hurtig filtrering uten at vannet passerer forfilteret er etter min vurdering tull og tøys, er ment kun for å pumpe allerede rent vann og bør unngås).


Toppen skrus så på og enheten er klar til bruk. Håndtaket er en "double action" pumpemekanisme som pumper både når håndtaket løftes og senkes, så pumpingen blir ganske effektiv.


I mitt eksperimentoppsett la jeg innsug i en bolle med vann fra springen,og utløp for rent filtrert vann til et målebeger. Her er det en fin detalj at slangen til innsuget kommer med en flottør slik at man kan plassere den i en vannkilde uten at selve inntaket kommer i kontakt med bunnen. Utløpet for rent vann (som må holdes fri for forurensninger) har en praktisk klype for å feste til det meste av beholdere, uten at slangen trenger å havne nedi vannet som pumpes ut.


Det første vannet som kom ut var svært gufne greier, noe som nok skyldes aktivering av kull og gjennomskylling av kullpartikler fra det indre filteret. Det heter seg ellers også at den første literen som pumpes skal kastes ved hver bruk for å få vekk evt. vannrester og annet fra tidligere bruk, så ved forskriftsmessig bruk ville aldri denne væsken ha blitt drukket uansett hvordan den så ut.


Allerede fra neste pumpede beholder var væsken blitt klar, og pumpingen ga ca. 1 liter filtrert vann per minutt.


Når enheten ikke er i bruk er den praktisk å legge sammen med beskyttelse både for inntak og utløp, og slangen for filtrert vann legges i egen pose for ikke å forurenses.


Etterarbeid før lagring involverer i første omgang å pumpe gjennom 1 liter vann der det er brukt spesielle rensetabletter eller klor, for å desinfisere. Enheten skal så demonteres, det keramiske forfilteret vaskes rent med egen børste, og alle deler får lufttørke før enheten monteres igjen. Ikke spesielt mye jobb, men tar likevel litt tid og krever at utstyret får stå til tørking.


Jeg har tro på at dette produktet skal komme til nytte på turer utendørs med overnatting samt spare meg for å ta med vann i enkelte andre sammenhenger slik som hytter uten tilgang på rent vann. Utstyret er nok ikke det redskapet som kommer til å bli mest brukt her i huset, men det vil nok være veldig kjekt å ha de få gangene vi har nytte av det.

Ristet blomkål med sennep og gurkemeie

Jeg er stor fan av Greg Easter som har YouTube kanalen CookinginRussia, og når han presenterer en oppskrift som latterlig enkel, velsmakende og med det største problemet at man fort går tom fordi alle vil ha mer - ja, da måtte dette testes ut. Og selv om stekingen nok må justeres ørlite i neste runde for å fungere med min ovn, så var dette et vellykket prosjekt. Raskt og enkelt å lage, og sunt og godt.


Oppskriften er hentet fra video på YouTube kanalen CookinginRussia - og for å virkelig få dette ordentlig forklart, bør du ta gå direkte til kilden:



Ingredienser:

  • 1 lite eller mellomstort blomkålhode
  • 30 g nøytral olje (jeg brukte rapsolje)
  • 1/2 ts sennepspulver
  • 1/2 ts gurkemeie
  • 1 ts sitronsaft
  • salt



Olje, sennepspulver, gurkemeie og sitronsaft blandes sammen.


Blomkålhodet kappes på langs i skiver, og roten av stilken fjernes fra hver skive. Blomkålhodet jeg brukte var lite og jeg fikk bare to skiver; for å utnytte mest mulig av råvaren lagde jeg så godt jeg kunne små skiver av resten av bitene fra blomkålhodet. Det blir likevel en del avskjær som må brukes til noe annet (hørte jeg blomkålsuppe?) eller gå i komposten.


De store skivene deles i mindre skiver og trimmes ved stilken, slik at man ender opp med små skiver.


Skivene skal egentlig legges på silikonmatte for steking som visstnok er et poeng for å få best mulig resultat; det hadde ikke jeg tilgjengelig så jeg brukte et tynt teflon stekeark. Men altså - man bruker silikonmatte om man har tilgang på det.

Skivene pensles godt på oversiden, snus og pensles litt på undersiden (men mindre enn oversiden), og snus tilbake igjen. All oljeblandingen skal i utgangspunktet brukes opp i penslingen. Strø litt salt over til slutt for å smaksette (ved å strø fra litt høyde får man jevnere fordeling på saltet).


Skivene skal etter oppskriften settes i forvarmet ovn ved 180 grader Celsius og stekes i 60 minutter, der man ser til skivene etter 45 minutter og vender dem om de begynner å bli mye stekt. Jeg brukte 180 grader varmluft til steking, og det ble nok litt i kraftigste laget i min ovn - så jeg måtte vende tidligere og stekte totalt bare 50 minutter, med et resultat som begynte å nærme seg grensen til å bli brent. Neste gang reduserer jeg temperaturen noe og prøver 170 grader Celsius - som også passer med hovedregelen at man gjerne setter temperatur for varmluft ca. 10 grader Celsius lavere enn vanlig steking, på grunn av økt varmeoverføring fra luft i bevegelse.

En av grunnene til at jeg ville prøve å bruke varmluft, er at jeg ser for meg at man fort vil kunne ønske å steke mer enn ett brett om gangen - og da er varmluft eneste alternativ.


Dette smakte hvertfall godt, og skal være egnet for å kjøle ned og oppbevare i kjøleskap, for så å varme i panne i litt smør evt. i mikrobølgeovn - og kan altså lages på forhånd, noe som i mange sammenhenger er en fordel. Dette ble en velsmakende snack som det var vanskelig å slutte å spise på, kona var også begeistret - og jeg ser for meg at dette kan være godt f.eks. som en del av et tapasmåltid. Anbefales å prøve ut!

mandag 28. mars 2016

Majones med Thermomix (II)

Jeg har testet tidligere å lage majones med Thermomix, men har ikke vært helt fornøyd med oppskriften og har ønsket å finne en ny fremgangsmåte. Denne gangen tror jeg at jeg har truffet nærmere blinken ved å ta utgangspunkt i oppskrift fra Modernist Cuisine at Home med tilpasninger for Thermomix inspirert av en annen oppskrift.


Ingredienser:

  • 75 g eggeplomme (ca. 4-5 plommer)
  • 25 g dijonsennep (ca. litt mer enn 1 ss)
  • 45 g vann
  • 300 g rapsolje (eller annen nøytral olje)
  • 20 g sitronsaft (ca. saften av 1/2 sitron)
  • 10 g hvitvinseddik
  • ca. 1/3 ts salt (tilpass etter smak)



I oppskriften fra Modernist Cuisine piskes eggeplommene og varmes sous vide på vannbad for å pasteurisere eggeplommene, og fordi varmebehandling skal gjøre plommene mer effektive som emulgatorer. Her går vi for en forenklet variant ved å la Thermomix gjøre jobben med oppvarming. Ulempen med metoden er at temperaturkontrollen ikke blir like god, og noe av plommene vil stivne langs bunnen av bollen på grunn av den direkte oppvarmingen (man kan evt. ha i noe mer eggeplomme i oppskriften for å kompensere for dette svinnet).

Jeg hadde eggeplommene i Thermomix bollen ...


... og stilte inn på 6 minutter 70 grader Celsius hastighet 3. Dette skal såvidt jeg har forstått være tilstrekkelig til å pasteurisere plommene, så lenge blandingen får mer enn et halvt minutt ved denne temperaturen.


Mens maskinen jobbet med plommene, veide jeg opp og rørte sammen dijon sennep og vann.


Da varmebehandlingen av eggene var ferdig, lot jeg bollen hvile 1-2 minutter for å avkjøle litt, helte i blandingen av vann og sennep, og blandet sammen (10 sekunder hastighet 3 - pass på at maskinen ikke lenger er stilt inn på oppvarming av innholdet).


Jeg veide inn oljen, satte maskinen på 4 minutter hastighet 5, og helte innholdet opp i lokket til miksebollen, med målebegeret montert og mens jeg presset målebegeret ned i åpningen (man kan evt. legge noe tungt oppi målebegeret). Når begeret holdes på plass, vil den smale åpningen mot lokket gjøre at oljen renner langsomt ned i blandingen, noe som er med å hjelpe å lage en god emulsjon. Når man ikke lenger trenger å redusere oljestrømmen, kan man slippe begeret.


Mens maskinen jobber kan man så måle opp sitronsaft, hvitvinseddik og salt. Etter endt tid så resultatet slik ut.


Jeg skrapte ned sidene av bollen og kjørte videre noen sekunder på hastighet 4 for å sørge for at alt innholdet var godt blandet.


Jeg kjørte så maskinen videre på hastighet 3 mens jeg forsiktig helte sitronsaft, eddik og salt gjennom åpningen i lokket, for å blande innholdet godt.


Majonesen var så ferdig og kunne has over i en beholder for oppbevaring. Her er det viktig å ikke skrape langs bunnen av bollen ettersom noe av eggeplommene vil ha stivnet og satt seg fast i bunnen, og dersom man skraper i bunnen vil biter av dette følge med i majonesen.


Resultatet ble en majones med fin konsistens og smak. Oppskriften fra Modernist Cuisine er oppført å ha 3 dager holdbarhet i kjøleskap, mens andre kilder typisk oppgir inntil 2 uker holdbarhet for hjemmelaget majones.

søndag 27. mars 2016

Zabaglione med Thermomix

Zabaglione kan litt spøkefullt betraktes som varm eggedosis for voksne (siden den inneholder søt hetvin) - noe jeg har laget flere ganger før, men som krever litt tid og innsats å lage på den tradisjonelle måten med vannbad og mikser eller visp, og der det ikke alltid er godt å treffe helt rett på konsistensen. Siden Thermomix er spesielt godt egnet for å lage varme emulsjoner, var det på tide å prøve å lage Zabaglione med hjelp av dette moderne hjelpemiddelet.


Jeg tok utgangspunkt i oppskrift fra boka My Way of Cooking med oppskrifter for Thermomix, og kryssjekket med andre "vanlige" oppskrifter at forholdet mellom ingredienser jeg har brukt er ca. riktig i forhold til autentisk zabaglione.

Ingredienser:

  • 120 g eggeplommer (ca. 5-6 plommer)
  • 120 g sukker
  • 120 g marsala (evt. erstatte noe av væsken med tørr hvitvin)



Det å lage retten er latterlig enkelt. Vispeinnsatsen monteres i Thermomix bollen og alle ingrediensene has i ...


... før maskinen settes på 9 minutter 70 grader Celsius hastighet 3. Denne prosessen skal i utgangspunktet også sikre at eggeplommene blir pasteurisert; ifølge én kilde jeg søkte opp på nettet nå vil salmonella bli pasteurisert i løpet av godt under et minutt ved 70 C.


Den ferdige kremen kan serveres umiddelbart og pyntes med f.eks. friske bær, men skal også kunne kjøles ned og serveres avkjølt (noe jeg aldri selv har testet ut men det smaker sikkert godt det også).


Dette smakte godt med en svært fyldig konsistens på kremen, og er samtidig såpass mektig at det er begrenset hvor mye man klarer å sette til livs. Når retten lages kun med marsala blir det en veldig sterk og søt smak på kremen med tydelig innslag av alkohol, som man evt. kan tone noe ned med å f.eks. erstatte halvparten med tørr hvitvin (noe som er gjort i den oppskriften jeg tok utgangspunkt i).

fredag 25. mars 2016

Rabarbragrøt av tørket rabarbra

Det er lite poeng å tørke frukt og grønnsaker dersom man ikke også bruker de tørkede produktene. Hittil har resultatene av forskjellige tørkeeksperimenter stort sett fått stå i fred i kjelleren - det er det på tide å gjøre noe med. Første eksperiment ut ble rabarbragrøt.


Jeg tok utgangspunkt i en enkel oppskrift fra Matprat. Rabarbragrøt kan lages mer avansert enn dette, men noe av sjarmen med mat fra egen hage kan også være at den kan lages rimelig, og det blir den ikke når man hiver oppi f.eks. vaniljestenger. Jeg konverterte mengden rabarbra til tørket rabarbra med utgangspunkt i erfaringer fra tidligere tørking der vekten til rabarbra ble redusert til ca. 6% av opprinnelig vekt i tørkeprosessen.

Ingredienser:

  • Ca. 23 g tørket rabarbra (tilsvarer 400 g rabarbra)
  • 4 dl kokvarmt vann til bløtlegging
  • 5 dl vann
  • 1.5 dl sukker
  • 2.5 ss potetmel

Jeg målte opp tørket rabarbra, som blir en veldig liten mengde.


Jeg kokte så opp 4 dl vann og helte over, og lot denne blandingen stå over natten for å rehydrere. Det er mulig man også kunne kokt grøten direkte fra tørket rabarbra uten å gå omveien om bløtlegging - det får bli et senere eksperiment - men i dette tilfellet ønsket jeg å sjekke ut hvordan rehydrering fungerer i tillegg til det å lage selve grøten.


Neste formiddag hadde rabarbraen absorbert litt under halvparten av vannet, så for bløtlegging til andre anvendelser må mengden væske reduseres (se egen side på bloggen med tabeller for rehydrering). 


Jeg hadde rabarbra, vannet fra bløtleggingen, resten av vannet og sukker i en kjele, og ga et oppkok.


Blandingen skal småkoke til rabarbraen er mør. Jeg kokte ca. 7 minutter og brukte sleiv noen ganger underveis i kokingen og presset på innholdet langs sidene for å hjelpe rabarbraen å løse seg opp. Deretter rørte jeg ut potetmelet i litt kaldt vann og helte denne blandingen forsiktig i den varme væsken under omrøring for å tykne grøten.


Resultatet ble en grøt som i utseende ser ut som rabarbragrøt.


Grøten smakte godt, men har litt enklere smak og mangler noe av syren fra grøt laget på fersk rabarbra. Neste gang jeg tester å lage denne grøten, vil jeg nok øke mengden tørket rabarbra noe (for å gi enda mer smak), og kanskje også tilsette noe ekstra syre (sitronsaft eller sitronsyre).

Selv om noe smak går tapt sammenlignet med å lage grøten fra fersk eller frosset råvare, så vinner man samtidig noe på å bruke tørket råvare - oppskriften egner seg godt som utgangspunkt for dessert som turmat, og tørket rabarbra er noe man f.eks. kan oppbevare på en hytte - eller oppbevare tørket hjemme for å slippe å bruke plass i fryseren.

Så alt i alt et vellykket eksperiment, men vil altså testes ut neste gang med noe mer tørket rabarbra i oppskriften (minst 50% mer), og kanskje også prøve å koke rett fra tørket råvare uten å gå omveien om bløtlegging.

torsdag 24. mars 2016

"Fettuccine" med Philips pasta maker

Nylig var det tre forhold som rottet seg sammen med eller mot meg alt ettersom hvordan man ser det; min svakhet for kjøkkenmaskiner, ønsket om å fylle opp en ordre på nettet for å få gratis frakt, og et tilbud på en Philips HR2355/07 pastamaskin. Jeg endte altså opp med en ny kjøkkendings i huset, som kostet vesentlig mer enn det jeg egentlig var på nettet for å kjøpe.


Men ... denne maskinen kan faktisk vise seg å være et fornuftig kjøp for en som ønsker kombinere tidsklemma med det å spise fersk pasta. For i motsetning til den normale metoden å lage pastadeig, la den hvile i kjøleskapet, valse i flere omganger og kutte - noe som ikke er vanskelig men tar litt tid - så lover denne maskinen å gjøre nesten hele jobben, minus oppmåling av ingredienser og rengjøring.

Pasta-fetisjister trenger ikke lese videre - argumenter om at "ekte pasta inneholder ikke vann" eller "ordentlig pastadeig må hvile" er godt kjent. Dersom dere mener at et slikt produkt ikke holder - vel, så gjør det på en annen måte. Men det var altså dette med tidsklemma - og den beste ferske pastaen er den man faktisk lager, fordi man har tid og orker/gidder.

I dag var det tid for jomfrutur med maskinen, og for å komme konklusjonen litt i forkjøpet - dette er en maskin som viser stort potensiale for å hjelpe å kunne lage kjappe pastaretter i hverdagen. Maskinen holder det den lover, og rengjøringen (som ofte er en skjult tidstyv) er ikke verre enn at man kan ta det kjapt før pastaen kokes. Pastaen ble bra, og med litt mer erfaring å få rett konsistens på deigen blir konsistensen sikkert enda bedre.

Maskinen kan lage to mengder pasta, det som kalles 1-2 porsjoner (som er laget her i henhold til instruksjonsbok og som var passe for to sultne voksne), eller dobbelt mengde. Man kan lage mange forskjellige blandinger av pasta - vi lagde en som inneholder durumhvete, hvetemel, egg og vann.

Ingredienser:

  • 200 g durumhvete
  • 50 g hvetemel
  • 1 egg + vann (tilsammen 95g, vispet sammen) 



Det å lage 1-2 porsjoner tar 10 minutter - man har de tørre ingrediensene i maskinen og starter det automatiske programmet for å lage pasta etter å ha valgt mengden som skal lages.


Når programmet har startet helles væsken forsiktig gjennom hullene langs lokket, og maskinen jobber sammen med det tørre til en slags klumpete deig. Jeg mistenker at blandingen ble litt for tørr i dette forsøket, og vil eksperimentere med å ha ørlite mer vann neste gang.


Etter ca. 3 minutter går maskinen over fra eltemodus til å presse pasta, der jeg i dette tilfellet hadde montert munnstykke for å lage fettuccine (man kan også lage penne, spaghetti og lasagneplater). Deigen presses ut i jevnt tempo, og så er det bare å kutte over manuelt når man synes man har passende lengder.


Jeg samlet lengdene til "pastareder" for å hjelpe å motvirke sammenklistring - og her kunne man evt. ha drysset litt mel (men jeg hadde ikke noe problemer med at det limte seg sammen, antageligvis på grunn av kort hviletid før koking samt litt tørr pastadeig). Jeg skriver "fettuccine" med anførselstegn i tittel, for det som kommer ut er nok ikke helt fettuccine - til det var trådene for tykke og litt frynsete. Dette kan ha både å gjøre med at deigen var litt tørr og maskinens virkemåte. Konsistensen og formen minner meg mest om eggnudler - men for min del var det like greit å spise som "ordentlig" fettuccine.


Pastaen ble kokt i saltet vann - med slik hjemmelaget pasta må man smake seg frem for å finne koketid inntil man har passende "al dente" tyggemotstand - og i dette tilfellet tok kokingen ca. seks og et halvt minutt.


Siden det var første gang pastamaskinen ble tatt i bruk, valgte jeg en svært enkel pastarett - som likevel ble svært velsmakende. Mens pastamaskinen sto og gikk smeltet jeg litt smør i en gryte, som så ble brunet videre til nøttebrun farge på svak varme. Når smøret begynte å få fin farge hadde jeg i hakket hvitløk som fikk surre et par minutter, og denne blandinge ble sausen til pastaen.

Ved endt koketid fikk pastaen renne kort av i dørslag, helt tilbake i kjelen og smørsausen ble blandet inn i pastaen, som så ble anrettet på tallerkener med kvernet sort pepper og revet parmesan.


Dette ble en god rett der vi var godt fornøyd med konsistensen på pastaen, så dette lover godt - denne maskinen kommer antageligvis til å bli brukt en god del. Dette bør til hverdags kunne bli mat med fersk pasta på ca. en halv time - 5 minutter å sette frem maskinen, måle opp ingredienser og sette på pastavannet, 10-15 minutter at pastaen lages mens man ordner en enkel pastasaus (der man må kutte pasta noe av tiden mens maskinen jobber), 5 minutter å rengjøre maskinen, og 4-7 minutter å koke pastaen mens man gjør klar til servering.