Etter at jeg begynte å lage
kefir har jeg begynt å se etter muligheter å bruke mer av denne ingrediensen i kostholdet i hverdagen - og kom over en
oppskrift på en variant av Bircher Müsli som gir en kald og (forhåpentligvis) sunn og lettfordøyelig havregrøt som er praktisk å lage i hverdagen.
Det er flere grunner til at jeg falt for denne metoden.
- Grøten er lett å lage med minimal innsats.
- Den kan enkelt varieres med forskjellige smakstilsetninger
- Mulighet å bruke tørkede frukt og bær, som man alltid kan ha stående
- Kefir er en viktig bestanddel av grøten, noe som tilfører en probiotisk bakteriekultur.
- Bløtlegging av havre i surt medium med tilsats av ingredienser som inneholder fytase (f.eks. bokhvete eller rug) bidrar til nedbryting av fytinsyre i kornet (informasjonen på nettet om hvor effektiv denne prosessen er, og hvorvidt bruk av melkeprodukter hemmer nedbrytingen, er dog motstridende).
- Fermentering av havren i kefir vil kunne bidra til å frigjøre ytterligere næringsstoffer, hvis man skal tro på tilhengerne av fermentering.
- Havregrynene kan man lage selv fra hel havre med hjelp av en kornvalse, noe som visstnok skal beholde flere næringsstoffer i havren.
- Ved å bruke glutenfri havre og en glutenfri kilde til fytase, får man en grøt som kan spises av glutenallergikere.
Ingredienser:
- 700 g kefir (jeg lager selv)
- 220 g havregryn (jeg valser fra hel glutenfri havre)
- 3 ss hel bokhvete (glutenfritt) eller ruggryn (inneholder gluten)
- ca. 260 g yoghurt (ca. 30% av den samlede vekten av kefir og havregryn)
- Smakstilsetninger i grøten - denne gangen eplebiter, rosiner og hakkede hasselnøtter
- Noe søtt (jeg brukte akasiehonning) å ha på grøten
Grøten lages i to steg; i det første steget lages en bløtlagt og fermentert blanding av korn og kefir. Dette kan gjøres i en større mengde som så kan brukes til å lage flere porsjoner grøt (bør spises i løpet av ca. 5 dager ifølge én kilde jeg leste, dersom man velger å tro på internett).
Jeg valset hel glutenfri havre til havregryn og knuste bokhvete til et grovt mel (de blir knust hvis man prøver å valse dem).
Jeg blandet kornet godt med kefir ...
... før jeg dekte til og lot stå i romtemperatur i ca. 10 timer. Dette vil medføre noe fermentering av havren, og man kan justere hvor mye fermentering man ønsker - og dertil påvirkning på smak - ved å justere tiden man fermenterer. Alternativt kan man la blandingen stå tilsvarende ekstra tid i kjøleskap dersom man ikke ønsker noe fermentering.
Etter endt fermentering overføres blandingen til kjøleskap og skal stå kaldt over natten.
Resultatet ble en masse som hadde tyknet men som fortsatt var fuktig. Massen luktet noe gjær og hadde en lett gjæret smak, noe som kanskje ikke er for alle - men man kan som nevnt tilpasse fermenteringen etter eget ønske. Det skal sies at denne lukten og smaken er mindre fremtredende i det endelige produktet.
Blandingen oppbevares tildekt i kjøleskap og kan brukes til å lage grøt av de neste dagene.
For å lage selve grøten (altså steg 2) tar man så mye av den bløtlagte kefir/korn-blandingen som man ønsker å bruke, tilsetter yoghurt (jeg tilsatte yoghurt tilsvarende 30% av vekten til kefir/korn-blandingen), og tilsetter andre smaksettende ingredienser slik som frukt, bær eller nøtter. Denne blandingen får stå i kjøleskap et par timer for å sette seg, evt. natten over.
Vi spiste med litt akasiehonning på toppen. Et annet alternativ ville være å blande inn et søtningsmiddel rett i grøten (som er det de gjør i oppskriften jeg tok utgangspunkt i).
Dette ble en god, forhåpentligvis sunn, og praktisk kald havregrøt.
