Katadyn Vario vannrenser

Tilgang på vann er noe vi gjerne tar for gitt i forbindelse med matlaging - men rent vann er ikke alltid en selvfølge. I friluft eller på hytter uten alle fasiliteter kan kvaliteten på tilgjengelig vann være dårlig eller usikker - det være seg bakterier, virus, alger, parasitter, partikler eller andre forurensninger. Etter en hyttetur der drikkevannet måtte kokes først og med minne om noen turer der man har sett på en vannkilde og klødd seg i hodet om det er drikkbart, slo det meg at et vannfilter i stor grad ville løse problemet. Så jeg tok en kikk på tilgjengelige produkter, og endte opp med å gå til innkjøp av en Katadyn Vario vannrenser.

Som man ser fra f.eks. denne videoen kan enheten gjøre om vann som i utgangspunktet ser ganske grumsete og guffent ut, til noe som ser ut som rent vann.

Jeg har ikke fått testet enheten ordentlig enda, men basert på hva jeg har lest på nettet skrevet av brukere har jeg liten grunn til å tvile på at den leverer det som produktet lover. Ifølge produktets faktaark eliminerer den bakterier, protozoa, cyster, alger, sporer og sedimenter, reduserer kjemikalier og forbedrer smak og odør. Det gjøres samtidig klart at enheten ikke fjerner virus, så dersom vannkilden kan ha slik forurensning må det altså gjennom videre rensing med vanntabletter eller annen rensing som tar knekken på virus. Kjemikalier vil også kreve annen behandling.

Enheten skal kunne brukes til å filtrere ca. 2000 liter vann før filteret må skiftes, noe som hvertfall for mitt vedkommende holder i lange baner. Ved normal bruk siles vannet først gjennom et finmasket nett i vanninntaket, og deretter passerer vannet et keramisk filter før det passerer et kullfilter som muligens inneholder noe mer filtrering.

Selv om jeg ikke har fått testet enheten ordentlig enda ville jeg gjøre et dry-run på kjøkkenet for å sjekke at utstyret pumper vann, hvordan utstyret er i bruk, og hvordan man renser og lagrer enheten. Slik ser utstyret ut demontert.

For montering plasseres hovedfilterenheten i enhetens bunn, som har uttak for rent vann på undersiden (som ikke synes på bildet).

Det keramiske filteret monteres oppå med innstillingen "longer life" for bruk av forfilteret (den andre innstillingen for hurtig filtrering uten at vannet passerer forfilteret er etter min vurdering tull og tøys, er ment kun for å pumpe allerede rent vann og bør unngås).

Toppen skrus så på og enheten er klar til bruk. Håndtaket er en "double action" pumpemekanisme som pumper både når håndtaket løftes og senkes, så pumpingen blir ganske effektiv.

I mitt eksperimentoppsett la jeg innsug i en bolle med vann fra springen,og utløp for rent filtrert vann til et målebeger. Her er det en fin detalj at slangen til innsuget kommer med en flottør slik at man kan plassere den i en vannkilde uten at selve inntaket kommer i kontakt med bunnen. Utløpet for rent vann (som må holdes fri for forurensninger) har en praktisk klype for å feste til det meste av beholdere, uten at slangen trenger å havne nedi vannet som pumpes ut.

Det første vannet som kom ut var svært gufne greier, noe som nok skyldes aktivering av kull og gjennomskylling av kullpartikler fra det indre filteret. Det heter seg ellers også at den første literen som pumpes skal kastes ved hver bruk for å få vekk evt. vannrester og annet fra tidligere bruk, så ved forskriftsmessig bruk ville aldri denne væsken ha blitt drukket uansett hvordan den så ut.

Allerede fra neste pumpede beholder var væsken blitt klar, og pumpingen ga ca. 1 liter filtrert vann per minutt.

Når enheten ikke er i bruk er den praktisk å legge sammen med beskyttelse både for inntak og utløp, og slangen for filtrert vann legges i egen pose for ikke å forurenses.

Etterarbeid før lagring involverer i første omgang å pumpe gjennom 1 liter vann der det er brukt spesielle rensetabletter eller klor, for å desinfisere. Enheten skal så demonteres, det keramiske forfilteret vaskes rent med egen børste, og alle deler får lufttørke før enheten monteres igjen. Ikke spesielt mye jobb, men tar likevel litt tid og krever at utstyret får stå til tørking.

Jeg har tro på at dette produktet skal komme til nytte på turer utendørs med overnatting samt spare meg for å ta med vann i enkelte andre sammenhenger slik som hytter uten tilgang på rent vann. Utstyret er nok ikke det redskapet som kommer til å bli mest brukt her i huset, men det vil nok være veldig kjekt å ha de få gangene vi har nytte av det.

Kniven

Det er ett redskap man ikke kommer utenom på kjøkkenet og det er kniven. Jeg sier "kniven", for i praksis er det én kokkekniv som brukes til nesten alt. Hvis dette er en kniv man er glad i, så blir mye av arbeidet på kjøkkenet også mer gøy.

Kniven er i mitt tilfelle en KAI kniv som jeg fikk i presang av broren min til et rundt jubileum for ni år siden, og som har vært favorittredskapet mitt siden. Det er ikke mye som gjør meg nervøs på kjøkkenet, men hvis vi har noen på besøk som bruker kniven og slumsete legger den oppå noe metall slik de er vant til å gjøre hjemme med sine egne kniver, da faller det en kommentar for dette er en kniv som er ment å brukes seriøst og har affeksjonsverdi. Jeg vet hverken hvor man får kjøpt den eller hva den koster, og det spiller ingen rolle - det er en kniv til mye glede. Ligger perfekt i hånda og har dette flotte mønsteret i bladet av lag av karbon brettet inn i det rustfrie stålet.

Når man skal velge kniv er det beste tipset jeg har klart å lese meg opp til å "finne en kniv som passer for deg". Mine egne kriterier er at den skal ha god balanse, ha en bra størrelse på bladet, og man må kunne hakke uten at knokene går nedi. Det er ikke nødvendigvis bra hverken at metallet er for hardt eller mykt. Kniven må være "skarp nok", og ellers er det smak og behag. Helst skal den ikke være dyrere enn at man også faktisk tør å bruke den.

De andre knivene jeg bruker er en mindre kniv til pirkearbeid, en mindre billig og riflet kniv til åpning av diverse emballasje, og et par gamle Victorinox kokkekniver som har blitt skiftet ut, som jeg drar frem når jeg skal til med grovarbeid på bein og slikt der jeg ikke vil utsette "hverdagskniven" for unødig slitasje. Utover det kan man sikkert ha nytte av flere kniver, men jeg klarer meg altså fint med disse til mitt bruk. Og hvis man må velge bare en kniv, så blir det kokkekniven.

Jeg er lite flittig med vedlikehold av kniven, og i flere år turte jeg ikke slipe den av frykt for å gjøre noe galt - så jeg får den nok aldri skarp nok til å barbere seg med den, uten at jeg ser det som noe mål. Men jeg har en slipestein som brukes hvert jubelår, senest med en liten oppsliping i dag. Investerer man i en god kniv bør man også ha noe utstyr å holde den ved like med.

Denne videoen på YouTube fra ChefSteps gir en bra pekepinn på hvordan man skal gå frem for å slipe, og er ca. den prosedyren jeg følger. Vel, jeg gidder ikke å holde på like lenge, men jeg gjør noe slikt som 10, 8, 6, 5, 4, ..., 1 sveip på hver side av kniven, først på groveste slipestein (finhetsgrad 300) og deretter på en mer finkornet (finhetsgrad 1000). Utfordringen er å holde konstant vinkel på kniven hele veien.

Tips: tynne boller i rustfritt stål

Det har etterhvert samlet seg opp litt kjøkkenutstyr; noe blir hyppig brukt, annet utstyr er stuet vekk for kanskje aldri å brukes igjen. Så jeg tenkte at innimellom innlegg om matlaging og oppskrifter, så kan jeg krydre med noen tips om utstyr og annet, ut fra de erfaringer som jeg har gjort meg. For folk som har laget litt mat så blir dette mye selvfølgeligheter, men vi har alle startet et sted og noen av dere der ute er ungdommer eller unge voksne som skal bygge opp sitt første kjøkken og lage seg noen arbeidsvaner, og ikke alle får med seg kunnskap om dette hjemmefra. Så da kan kanskje noen slike tips være nyttige for noen likevel.

Mitt første tips er utstyr som er både enkelt og genialt - tynne stålboller som er laget for å kunne stables effektivt. Jeg har ganske mange av disse, og som man ser på bildet så stables de veldig kompakt (det er flere boller i hver enkelt størrelse). Man får dem også mye større; jeg har flere av dem som jeg ikke tok med på bildet.

Så hvorfor er dette så smart. For det første dette med plassen, som man gjerne har for lite av. Bollene oppbevares utrolig kompakt, så man kan kjøpe så mange man vil. Dernest nettopp det å ha mange boller. Skal man forberede en del ingredienser før man skal lage mat, plukker man raskt frem alt man trenger til oppbevaring. Mangler man noe i passende størrelse å servere i? Da kan man alltids plukke frem en stålbolle - det ser ikke så elegant ut, men gjør jobben. Og siden rustfritt stål ikke tar farge eller smak på samme måte som plast kan gjøre, så kan man bruke dem til det meste av matvarer.

Jeg kjøpte bollene mine på Culina i Torggata i Oslo, og det har vært en av de virkelige fornuftige investeringene jeg har gjort. Jeg husker at stålbollene hadde en grei pris i forhold til mine forventninger; det er klart at skal man kjøpe mange av dem, så blir det noen kroner tilsammen - men dette er utstyr man har glede av resten av livet.