Jeg leser for tiden en del om baking med helkorn, og har kommet over en del oppskrifter der det inngår maismel. Tilsvarende som mye annet mel har også maismel begrenset holdbarhet, og skal smake best dersom det er nykvernet. Men ... som man etterhvert finner ut når man leser om helkorn, er vi her i Norge nærmest for et u-land å regne når det gjelder tilgang på vanlige produkter man leser om i amerikanske kokebøker. Der amerikanerne for eksempel kan boltre seg i en lang rekke sorter hvete med forskjellige egenskaper (og jeg tenker da ikke på andre sorter slik som spelt eller enkorn), så må vi her hjemme ta til takke med "hvete". Og da kan man jo tenke seg hvordan det er med mais, som ikke produseres i særlig mengder her hjemme - man kan sitte lenge og søke på tørket mais, og det eneste man finner er enten popcorn (som ikke kan kvernes på typiske elektriske hjemmekverner) eller dyrefor. Og så virker det som det er importrestriksjoner og begrensninger på omsetning av korn som kan spires. Naturlig nok blir det fristende å bare kjøpe ferdig maismel, og håpe at holdbarheten er sånn nogenlunde.
Men ... jeg måtte selvsagt teste å tørke mais selv. Nå virker det som den vanlige metoden for dette - dersom klimaet tillater det - er å la maiskolbene tørke naturlig før innhøsting, og gjerne bruke antikke 100 år gamle maskiner til å fjerne kornene. Det nest beste vil være å dra på noe selvplukk av mais - der kolbene såvidt jeg har skjønt skal forvelles 5-10 minutter før tørking - men det blir for lenge å vente til høsten. Så utgangspunktet for dette prosjektet ble vakuumpakkede sous vide behandlede maiskolber fra Rema. Man skal også kunne tørke frosne maiskorn og hermetisk mais, men fra kilder jeg har sett på nettet, smaker disse lite sammenlighet med "fersk" mais. I denne omgang ble det kun gjennomført tørking - selve kverningen får bli når jeg skal bruke det i bakst.
Utgangspunktet var seks sous vide behandlede vakuumpakkede maiskolber.
Jeg skylte kolbene, og veide dem til å være 2024 g tilsammen.
Stilken ble skåret bort med kniv ...
... og jeg brukte hendene for å bryte opp skivene i (stort sett) enkeltvise korn. De rensede kornene veide tilsammen 1040 g.
Disse ble spredd på dehydrator brett ...
... og satt i dehydrator innstilt på 52 grader Celsius. Jeg la et brett med bakepapir i bunnen for å samle opp evt. småbiter som måtte dette ned, men det viste seg å bli lite slik "rusk" i selve tørkingen. Planen var å dehydrere ca. 24 timer, men jeg stoppet prosessen etter ca. 18 timer.
Resultatet ble 234 g tørket søt mais, klart til senere kverning.
Det skal sies at det spørs nok hvor mye slik tørking jeg kommer til å ønske å gjennomføre. Maiskolber koster jo noen kroner, og det er meningsløst fordyrende å kjøpe importerte hele maiskolber fremfor å importere ferdig tørket. Det blir fort mye jobb ut av det ... én oppskrift jeg har på corn bread bruker ca. dobbelt mengde mais fra den mengden jeg har tørket her, så jeg ville måtte tørke 12 maiskolber for å lage ett brød. Det kan det godt være jeg finner på å gjøre en gang, men det blir vel heller snakk om noe som gjøres hvert jubelår enn noe som gjøres regelmessig.
Så forhåpentligvis finner jeg en løsning på å få kjøpt ferdig tørkede maiskorn (av søt mais, ikke popcorn) klar til kverning, og kunne spare både tid og penger. Send gjerne et tips dersom du vet noe sted man kan få kjøpt dette.
Men ... jeg måtte selvsagt teste å tørke mais selv. Nå virker det som den vanlige metoden for dette - dersom klimaet tillater det - er å la maiskolbene tørke naturlig før innhøsting, og gjerne bruke antikke 100 år gamle maskiner til å fjerne kornene. Det nest beste vil være å dra på noe selvplukk av mais - der kolbene såvidt jeg har skjønt skal forvelles 5-10 minutter før tørking - men det blir for lenge å vente til høsten. Så utgangspunktet for dette prosjektet ble vakuumpakkede sous vide behandlede maiskolber fra Rema. Man skal også kunne tørke frosne maiskorn og hermetisk mais, men fra kilder jeg har sett på nettet, smaker disse lite sammenlighet med "fersk" mais. I denne omgang ble det kun gjennomført tørking - selve kverningen får bli når jeg skal bruke det i bakst.
Utgangspunktet var seks sous vide behandlede vakuumpakkede maiskolber.
Jeg skylte kolbene, og veide dem til å være 2024 g tilsammen.
Stilken ble skåret bort med kniv ...
... og jeg brukte hendene for å bryte opp skivene i (stort sett) enkeltvise korn. De rensede kornene veide tilsammen 1040 g.
Disse ble spredd på dehydrator brett ...
... og satt i dehydrator innstilt på 52 grader Celsius. Jeg la et brett med bakepapir i bunnen for å samle opp evt. småbiter som måtte dette ned, men det viste seg å bli lite slik "rusk" i selve tørkingen. Planen var å dehydrere ca. 24 timer, men jeg stoppet prosessen etter ca. 18 timer.
Resultatet ble 234 g tørket søt mais, klart til senere kverning.
Det skal sies at det spørs nok hvor mye slik tørking jeg kommer til å ønske å gjennomføre. Maiskolber koster jo noen kroner, og det er meningsløst fordyrende å kjøpe importerte hele maiskolber fremfor å importere ferdig tørket. Det blir fort mye jobb ut av det ... én oppskrift jeg har på corn bread bruker ca. dobbelt mengde mais fra den mengden jeg har tørket her, så jeg ville måtte tørke 12 maiskolber for å lage ett brød. Det kan det godt være jeg finner på å gjøre en gang, men det blir vel heller snakk om noe som gjøres hvert jubelår enn noe som gjøres regelmessig.
Så forhåpentligvis finner jeg en løsning på å få kjøpt ferdig tørkede maiskorn (av søt mais, ikke popcorn) klar til kverning, og kunne spare både tid og penger. Send gjerne et tips dersom du vet noe sted man kan få kjøpt dette.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar