Gresskarsuppe med Thermomix

For noen uker siden handlet jeg for første gang gresskar, til og med to stykker. En av gårdene i nærheten hadde satt opp skilt om salg til 60 kr per stk, og på gårdsplassen var det selvbetjening med en kasse der man kunne betale og veksle selv. Veldig hyggelig å kjøpe flotte råvarer på den måten.

Jeg har aldri tidligere satt kniven i et gresskar, så dette ble en ny erfaring. Førstevalget ble suppe, siden jeg har et godt minne fra et restaurantbesøk med kremet gresskarsuppe for mange år tilbake. Jeg skal nok prøve meg på kremet suppe en gang, men denne gangen gikk vi for en mer asiatiskinspirert variant.

Ett gresskar er selvsagt altfor mye mat for en porsjon suppe tilberedt i Thermomix (som har 2 liter kapasitet på miksebollen). Løsingen ble å rense hele gresskaret og fryse resten av kjøttet,  ved å dele i terninger og ha i fryseposer. Jeg pakket i poser som var veid inn til ferdige porsjonstørrelser for å brukes til senere tilberedning av denne suppen. Litt jobb er det å klargjøre for frysing, men det kan man gjøre mens suppen står og koker - og så har men ferdige råvarer til 4-5 runder med suppe senere. Et annet tips jeg fant på nettet var å bake gresskaret og lage puré, men det ble litt for mye styr å gjøre på en vanlig hverdag innimellom andre gjøremål.

Så til selve suppen; jeg tok utgangspunkt i oppskrift fra Lise Finckenhagen der jeg gjorde en del tilpasninger. Første justering var å endre mengden for å kunne tilberedes i Thermomix. Siden jeg hadde altfor mye gresskar, droppet jeg å ha i søtpotet. I retrospekt kunne kanskje det vært med å jevne mer på suppen, så det er noe jeg vil vurdere å ta med senere. Jeg droppet sitrongress siden de ikke hadde i butikken. Og så reduserte jeg mengden væske for å få en tykkere konsistens, men suppen ble fortsatt ganske tynn så her er det nok mulighet for å eksperimentere med å redusere mengden væske enda litt mer.

Ingredienser:

• 1 løk
• 2 cm ingefær
• 3/4 kinesisk hvitløk
• 1 rød chili
• 800 g gresskarkjøtt
• 200 g kokosmelk
• 500 g vann (kan evt. reduseres noe)
• 1 buljongterning (kyllingbuljong)
• saften av 1 lime
• nøytral olje
• salt og pepper

Gresskaret jeg hadde kjøpt viste seg å veie ca. 7 kg. Jeg startet med å skjære ut en firedel, for så å skrape ut alt på innsiden. Her skal man kunne ta vare på frøene og behandle dem videre, men jeg droppet det denne gangen. Stykket som ble skåret ut veide 1.3 kg etter innvendig rensing.

Deretter brukte jeg kniv til å skjære av skallet og endte opp med 1.1 kg gresskarkjøtt.

Jeg veide opp 800 g av dette gresskarkjøttet, skar i litt store biter, og var så klar til å starte med selve tilberedningen.

Løken ble hakket ved å skjære i fire og slippe ned gjennom hullet i Thermomix bollen mens bladene gikk på hastighet 5. Sidene i bollen ble skrapt ned før jeg tilsatte en passe slump med rapsolje og satte TMX på 5 minutter 100 grader Celsius revers hastighet 1. Etter at løken var surret, slapp jeg oppi chili, ingefær og hvitløk på tilsvarende måte med bladene på hastighet 5, for så å surre videre 2 minutter 100 grader Celsius revers hastighet 1. Jeg hadde bitene av gresskar i bollen og kjørte på hastighet 5 i 5 sekunder for å grovhakke bitene. Deretter ble maskinen kjørt 3 minutter på Varoma temperatur revers hastighet 1 for å surre lett på gresskaret også.

Jeg veide inn kokosmelk og vann, og tilsatte en knust buljongterning. Maskinen ble kjørt 4 sekunder på revers hastighet 3 for å blande det hele godt, før jeg satte igang kokingen på 35 minutter 100 grader Celsius revers hastighet 1.

Etter endt koketid tilsatte jeg saften av en lime, salt og pepper. Suppen ble så kjørt til puré med 20-30 sekunder på hastighet 9 etter å ha økt hastigheten gradvis.

Dette ble en ganske syrlig suppe med litt ekstra varme fra chili og ingefær. Den ble litt tynnere enn jeg hadde forventet og smaken av gresskar var ikke veldig fremtredende, men resultatet ble absolutt en god suppe som vil bli laget igjen ved senere anledninger.

Tørket grønnkål

En av de mange fordelene med å bo på landet er gode muligheter for kortreist mat, og vi er så heldige å ha en nabo som driver økologisk jordbruk og dyrker alt mulig rart av grønt. De leverer råvarer til restauranter, så det er kvalitet på varene. Med årets milde klima har sesongen vært ekstra lang; vi tok turen innom for et par dager siden og kom hjem med to store poser med rimelige grønnsaker. Vi fikk med oss grønnkål, rapunselsalat, stangselleri, sellerirot, purreløk og en spesiell type rødbet, i tillegg til gulrøtter og rødbeter fra kjelleren, og sommerhonning fra stedets bikuber. Rapunsel er forøvrig en eksklusiv salat som er veldig god som en enkel liten forrett, alene med olivenolje og salt.

Men dette innlegget dreier seg altså om grønnkål, en grønnsak som jeg har null erfaring med fra tidligere. Jeg har fått høre at dette visstnok er en grønnsak som for tiden er "in" å nyte som en sunn snack, i form av chips. Så jeg tenkte prøve ut en dehydrert variant og se hvordan det smakte, os satte derfor av litt av kålen til dette formålet.

Salaten ble først vasket grundig i vann. Dette er litt krøkkete siden bladene har så mange kriker og kroker, men det går ganske greit siden de vokser godt over bakken og ikke har noe særlig skitt på seg. Det er viktig å få vasket dem ordentlig siden bladene ikke skal varmebehandles med sterk nok varme til å pasteurisere råvaren. Deretter fikk de seg en runde i salatsentrifuge for å fjerne det meste av vannet.

Den tykke stilken ble forsiktig revet av, og bladene ble revet i passe store biter og fordelt på deydrator brett. Bladene stikker såpass høyt opp på brettet at man kan ikke regne med å få utnyttet kapasiteten på maskinen fullt ut dersom det er kort avstand mellom brettene. I min maskin som kan ta inntil 9 brett, ville jeg ha plass tørke 5 brett samtidig. Råvarene over var nok til å fylle litt over to brett.

Jeg lot så brettene få stå til tørk ved 52 grader Celsius. Planen var å la tørketiden være 6 timer, mens faktisk tørketid endte med å bli 8 timer siden jeg glemte bort prosjektet på grunn av et besøk (noe som er grunnen til at jeg alltid stiller inn lenger tørketid enn planlagt på dehydratoren). Det er en liten utfordring at de tynne bladene lett vil kunne blåses bort av viften i dehydratoren, men det gikk på et vis å få dem på plass.

Resultatet ble syltynne crispy blader som hadde en karakteristisk og spennende smak og godt kan fungere som en slags enkel chips. Antageligvis vil de være enda bedre som chips om man sprayer litt olje på og drysser på litt salt. Jeg hadde dem rett i norgesglass slik de var, men bladene tar veldig mye plass så dette er nok ikke en god måte å konservere den tørkede råvaren, det blir veldig mye luft i forhold til kålblader. Jeg vil tro at man enten bør spise produktet som chips med en gang, eller knuse produktet før lagring for å redusere luftmengden, og bruke det som en smakstilsetning i forskjellige retter.