Det er lite poeng å tørke frukt og grønnsaker dersom man ikke også bruker de tørkede produktene. Hittil har resultatene av forskjellige tørkeeksperimenter stort sett fått stå i fred i kjelleren - det er det på tide å gjøre noe med. Første eksperiment ut ble rabarbragrøt.
Jeg tok utgangspunkt i en enkel oppskrift fra Matprat. Rabarbragrøt kan lages mer avansert enn dette, men noe av sjarmen med mat fra egen hage kan også være at den kan lages rimelig, og det blir den ikke når man hiver oppi f.eks. vaniljestenger. Jeg konverterte mengden rabarbra til tørket rabarbra med utgangspunkt i erfaringer fra tidligere tørking der vekten til rabarbra ble redusert til ca. 6% av opprinnelig vekt i tørkeprosessen.
Ingredienser:
Jeg målte opp tørket rabarbra, som blir en veldig liten mengde.
Jeg kokte så opp 4 dl vann og helte over, og lot denne blandingen stå over natten for å rehydrere. Det er mulig man også kunne kokt grøten direkte fra tørket rabarbra uten å gå omveien om bløtlegging - det får bli et senere eksperiment - men i dette tilfellet ønsket jeg å sjekke ut hvordan rehydrering fungerer i tillegg til det å lage selve grøten.
Neste formiddag hadde rabarbraen absorbert litt under halvparten av vannet, så for bløtlegging til andre anvendelser må mengden væske reduseres (se egen side på bloggen med tabeller for rehydrering).
Jeg hadde rabarbra, vannet fra bløtleggingen, resten av vannet og sukker i en kjele, og ga et oppkok.
Blandingen skal småkoke til rabarbraen er mør. Jeg kokte ca. 7 minutter og brukte sleiv noen ganger underveis i kokingen og presset på innholdet langs sidene for å hjelpe rabarbraen å løse seg opp. Deretter rørte jeg ut potetmelet i litt kaldt vann og helte denne blandingen forsiktig i den varme væsken under omrøring for å tykne grøten.
Resultatet ble en grøt som i utseende ser ut som rabarbragrøt.
Grøten smakte godt, men har litt enklere smak og mangler noe av syren fra grøt laget på fersk rabarbra. Neste gang jeg tester å lage denne grøten, vil jeg nok øke mengden tørket rabarbra noe (for å gi enda mer smak), og kanskje også tilsette noe ekstra syre (sitronsaft eller sitronsyre).
Selv om noe smak går tapt sammenlignet med å lage grøten fra fersk eller frosset råvare, så vinner man samtidig noe på å bruke tørket råvare - oppskriften egner seg godt som utgangspunkt for dessert som turmat, og tørket rabarbra er noe man f.eks. kan oppbevare på en hytte - eller oppbevare tørket hjemme for å slippe å bruke plass i fryseren.
Så alt i alt et vellykket eksperiment, men vil altså testes ut neste gang med noe mer tørket rabarbra i oppskriften (minst 50% mer), og kanskje også prøve å koke rett fra tørket råvare uten å gå omveien om bløtlegging.
Jeg tok utgangspunkt i en enkel oppskrift fra Matprat. Rabarbragrøt kan lages mer avansert enn dette, men noe av sjarmen med mat fra egen hage kan også være at den kan lages rimelig, og det blir den ikke når man hiver oppi f.eks. vaniljestenger. Jeg konverterte mengden rabarbra til tørket rabarbra med utgangspunkt i erfaringer fra tidligere tørking der vekten til rabarbra ble redusert til ca. 6% av opprinnelig vekt i tørkeprosessen.
Ingredienser:
- Ca. 23 g tørket rabarbra (tilsvarer 400 g rabarbra)
- 4 dl kokvarmt vann til bløtlegging
- 5 dl vann
- 1.5 dl sukker
- 2.5 ss potetmel
Jeg målte opp tørket rabarbra, som blir en veldig liten mengde.
Jeg kokte så opp 4 dl vann og helte over, og lot denne blandingen stå over natten for å rehydrere. Det er mulig man også kunne kokt grøten direkte fra tørket rabarbra uten å gå omveien om bløtlegging - det får bli et senere eksperiment - men i dette tilfellet ønsket jeg å sjekke ut hvordan rehydrering fungerer i tillegg til det å lage selve grøten.
Neste formiddag hadde rabarbraen absorbert litt under halvparten av vannet, så for bløtlegging til andre anvendelser må mengden væske reduseres (se egen side på bloggen med tabeller for rehydrering).
Jeg hadde rabarbra, vannet fra bløtleggingen, resten av vannet og sukker i en kjele, og ga et oppkok.
Blandingen skal småkoke til rabarbraen er mør. Jeg kokte ca. 7 minutter og brukte sleiv noen ganger underveis i kokingen og presset på innholdet langs sidene for å hjelpe rabarbraen å løse seg opp. Deretter rørte jeg ut potetmelet i litt kaldt vann og helte denne blandingen forsiktig i den varme væsken under omrøring for å tykne grøten.
Resultatet ble en grøt som i utseende ser ut som rabarbragrøt.
Grøten smakte godt, men har litt enklere smak og mangler noe av syren fra grøt laget på fersk rabarbra. Neste gang jeg tester å lage denne grøten, vil jeg nok øke mengden tørket rabarbra noe (for å gi enda mer smak), og kanskje også tilsette noe ekstra syre (sitronsaft eller sitronsyre).
Selv om noe smak går tapt sammenlignet med å lage grøten fra fersk eller frosset råvare, så vinner man samtidig noe på å bruke tørket råvare - oppskriften egner seg godt som utgangspunkt for dessert som turmat, og tørket rabarbra er noe man f.eks. kan oppbevare på en hytte - eller oppbevare tørket hjemme for å slippe å bruke plass i fryseren.
Så alt i alt et vellykket eksperiment, men vil altså testes ut neste gang med noe mer tørket rabarbra i oppskriften (minst 50% mer), og kanskje også prøve å koke rett fra tørket råvare uten å gå omveien om bløtlegging.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar