Hverdagsloff med Thermomix

Noe av ideen med å gå til anskaffelse av en Thermomix var å gjøre noen oppgaver på kjøkkenet litt enklere, og at den for noen prosjekter er såpass arbeidsbesparende at man lager ting man ellers ikke tar seg bryet med å lage. Slik er det for min del med brødbakst; det er hyggelig å bake, men det krever litt for mye innsats til at det blir gjort.

Når jeg kom over en oppskrift på en hverdagsloff for TMX, så tenkte jeg at dette kan komme til å være noe som vi kan lage en gang i blant. Deigen er lettvint å lage i Thermomix'en siden den selv håndterer oppvarming av væsken til 37C, rører ut tørrgjæret, tar seg av eltingen, samt veier ingrediensene - alt i den samme bollen. Når det gjelder selve hevingen, så kan man bruke dehydrator til å gi et varmt miljø som prosessen til å gå raskere, dersom man ønsker at det skal gå fort. Og ved å lage formloff så slipper man å bake ut emner og får et mer forutsigbart produkt.

Ingredienser:

• 300 g vann
• 2 ts tørrgjær
• 1 ts sukker
• 600 g hvetemel
• 2 ts salt
• 2 ts bakstforbedring pulver (jeg brukte "mer luft" varianten)
• 15 gram olje (jeg brukte rapsolje)

Jeg hadde vann, gjær og sukker i TMX miksebollen og kjørte 2 minutter på 37C hastighet 2 (jeg kjører litt lenger enn originaloppskriften for å være helt sikker på å komme opp i riktig temperatur).

Deretter tilsatte jeg resten av ingrediensene i bollen og kjørte elteprogrammet i 6 minutter (ikke gå fra maskinen mens dette programmet kjører, ettersom maskinen i teorien kan hoppe ned av benken). Jeg vet ikke i hvilken grad bakstforbedring pulver har noen særlig effekt, men det sto i den opprinnelige oppskriften og jeg tenkte at hvorfor ikke - litt av utgangspunktet for denne bloggen var det moderne kjøkken, og dersom vi kan bruke nyere vitenskap for å påvirke produktet uten at resultatet får et industrielt preg, så bør det prøves ut.

Jeg hadde så deigen over i bolle med plastfolie over og satte i dehydrator på 41C (den laveste temperaturen som kan stilles inn på min maskin). Det som jeg ikke gjorde, men som jeg etterpå har sett at det anbefales å gjøre, er å sette en beholder med vann i maskinen og sette bollen på et brett over; antageligvis for å bidra til at deigen ikke tørker ut, og kanskje også for å øke varmetransport. Så dette kommer jeg nok til å gjøre neste gang. Deigen fikk heve til ca. dobbelt størrelse før jeg tok den ut.

Så hadde jeg deigen over i en avlang brødform der jeg eltet lett på den og la den fint i formen, hadde på noen dråper vann, la litt folie over og lot den stå til videre heving, denne gangen på kjøkkenbenken. Et vesentlig poeng - sørg for å bruke en non-stick form, evt. smøre formen etter alle kunstens regler. Brødformen jeg fant frem var en jeg ikke hadde brukt på lenge, og den hadde en mørk farge på innsiden som så litt teflon-aktig ut så jeg antok at den var non-stick uten å tenke noe mer over det - vel, det var den ikke, og det var en liten jobb å få ut loffen etterpå. For å gjøre dette til en lettvint og hverdagslig operasjon, sats på non-stick.

Når deigen har hevet i formen til passe størrelse (nærmer seg toppen av formen), settes den i kald (altså ikke forvarmet) varmluftsovn, på 200C i 30 minutter. Etter steking skal brødet tas ut av formen og steke videre et par minutter på rist for å få en sprøere overflate - det er sikkert et fornuftig steg i prosessen, som jeg ikke fikk testet ettersom brødet satt altfor godt fast i den usmurte formen.

 

Dette ble en god og fin loff som krever liten innsats å få til, og noe man gjerne kan lage til hverdags. Den lot seg lett skjære i fine skiver og var passe stekt. Brødet kunne kanskje vært enda mer luftig, men som et hverdagsbakverk synes jeg det var bra som det var - og det smakte fortreffelig nybakt med hjemmelaget smør og noen tapasgodbiter.