Tørkede jordbær og villbringbær

Vi har et kratt med en god del villbringbær som begynner å bli modne, så da er det på tide å komme igang med plukkingen. Det meste fryses for å brukes til sorbet eller rørte bær, men etter det vellykkede eksperimentet med tørkede bananchips så måtte vi selvsagt teste tørking av bringbær. Siden vi hadde liggende en kurv med noen jordbær som begynte å bli godt modne, så testet vi tørking av jordbær i samme slengen.

For å ta konklusjonen først - begge de tørkede produktene ble bra, og særlig jordbærene smakte veldig godt. Sistnevnte kan godt fungere som et "sunt godteri", med en sterk naturlig sødme. Jordbærene er svært lett å tørke og det går fort å fylle et brett, mens bringbærene er det derimot en god del jobb med. Så av disse to typene bær, så er det nok jordbær som kommer til å være mest aktuelt å tørke i større mengder for å ha som snacks. Det vil nok også bli tørket noe bringbær, men det meste kommer til å fortsette å gå i fryseren.

Til tørkeeksperimentet plukket vi litt bringbær som så ble skylt i vann, fikk renne av i sikt, og lagt på papir for å få bort det meste av vannet. Disse villbringbærene er mindre og bløtere enn de man kjøper i butikken, med en dypere sødme.

Deretter ble bærene lagt på dehydrator brett med hullet i bæret vendt nedover, en ganske langtekkelig og kjedelig oppgave. Bærene over ble nok til å fylle litt over tre brett.

Så ble bærene plassert i dehydrator på 57 grader Celsius. Instruksjonsboka til dehydratoren spesifiserer 10-15 timer tørketid for bær, men ut fra informasjon fra artikler på nettet og fordi denne typen bær har mye fuktighet, så ble tørketiden lenger - totalt 22 timer før alle bærene var blitt enten læraktige eller sprø. Resultatet ser man på bildet under; til venstre litt harde bær med en søt, syrlig og lett bitter smak. Siden ikke alle bærene kom helskinnet gjennom prosessen å plukke, skylle, renne av og plassere på brett, ble det også en skål med "bærklumper", som smakte like bra men ser litt annerledes ut. De til høyre blir nok spist i løpet av de neste dagene, mens bærene til venstre ble puttet på norgesglass for lagring til senere bruk.

Og så hadde vi altså liggende noen jordbær; årets bær som vi har kunne kjøpe i området har vært spesielt gode så de blir stort sett spist med en gang, men så hadde vi altså en kurv der bærene begynte å bli veldig godt modne. Et par av bærene under måtte kasseres, så det var 13 bær som ble tørket.

Jordbærene gikk vesentlig raskere å klargjøre for tørking enn bringbærene; etter skylling og rensing, så har man rett og slett hvert enkelt bær i en eggdeler for å lage skiver, og legger ut på brett. Bærene over fylte litt over 1/2 brett.

Disse bærene ble tørket i 18 timer ved 57 grader Celsius, som nok var en del lenger enn det bærene hadde trengt dersom man ville hatt en mer læraktig og mindre sprø konsistens, så her vil jeg nok neste gang starte med ca. 12-14 timer og så sjekke bærene. Resultatet ble bær som hadde en intens søt jordbærsmak, som gjerne kan spises som et sunt godteri. Dette skal vi definitivt tørke en større mengde av dersom det lar seg gjøre å få kjøpt en kasse med gode bær før sesongen er over.

Så altså - tørkede jordbær viser seg å være en svært god søtsak som krever minimalt med innsats, og man kan med fordel kjøpe inn noen ekstra kurver i sesongen for å lage denne godsaken. Tørkede bringbær gir også god smak, men krever en del mer arbeid og gir et mer variabelt resultat hvertfall når man bruker bløte villbringbær som råvare - så det er kanskje litt mer for spesielt interesserte eller folk som har ekstra god tid til slike småprosjekter.